Grandefjæra naturreservat

Grandefjæra ble fredet som fuglefredningsområde i 1983. Verneområdet har et areal på cirka 21 kvadratkilometer, hvorav cirka 0,3 kvadratkilometer er landareal. Formålet med opprettelsen av Grandefjæra naturreservat er å bevare den mest betydningsfulle delen av Ørlands våtmarkssystem, spesielt av hensyn til lokalitetens betydning for trekkfuglene.

Her er hva Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag skriver i forbindelse med fredningen:

Naturkvaliteter:
Grandefjæra har landets største tidevannsareal. Den består av en langgrunn fjære med betydelige utenforliggende gruntvannsområder. Ved fjære sjø tørrlegges store fjæreområder, cirka 5-6 km2. l den innerste delen av fjæra finnes en rekke partier hvor små dammer blir stående igjen, og i den ytre delen av fjæra er et stort tangbelte. Midt i fjæra ligger en mindre holme, Kløholmen, og helt i sør Gartskjæra.

Fjæra avløses i øst av flatt åker- og beiteland. Innenfor fjæra lå det tidligere store sump- og markområder og myrer, men av disse områdene er det i dag bare små deler som ikke er oppdyrket. De gjenværende sumpområdene nord og midt i området er derfor spesielt interessante.

Fugleliv
Grandefjæra er ett av få norske Ramsarområder, det vil si at den har internasjonal betydning for fuglelivet etter de kriterier som ble gitt i henhold til Ramsarkonvensjonen, som Norge undertegnet i 1974. Hovedtrekkruta for fugl til og fra hekkeplasser i nordområdene (fra Grønland til Sibir) går langs norskekysten, og fuglene er avhengig av et nett med hvile- og rasteplasser langs denne ruta. Grandefjæras betydning for trekkfugl skyldes foruten beliggenheten også den store næringsproduksjonen og arealets dimensjoner.

Blant fuglene som setter sitt preg på Grandefjæra under trekket er arktiske vaderarter som tundralo, polarsnipe og lappspove. Andre arter som opptrer i betydelige antall er tjeld, sandlo, heilo, enkeltbekkasin, storspove, myrsnipe, brushane, grågås, brunnakke, krikkand, stokkand, siland, fiskemåke, stær og snøspurv.

Området fungerer som overvintringsplass for blant annet smålom, islom, gråstrupedykker, sangsvane, stokkand, havelle, sjøorre, ærfugl, rødstilk, steinvender, fjæreplytt og gråmåke. Innen reservatet hekker ærfugl, stokkand, siland, gravand, tjeld, vipe, sandlo, storspove, svarthalespove, rødstilk, myrsnipe, brushane, hettemåke, fiskemåke, sanglerke, jordugle, bergirisk med flere. Midtsommers, etter hekkesesongen, samles cirka 3500 sjøorrer i sjøområdet utenfor Grandefjæra for å myte, det vil si felle hale- og svingfjær. Grandefjæra er landets viktigste myteplass for denne andefuglarten. Også store mengder ærfugl benytter området i myteperioden.