Hovsfjæra fuglefredningsområde

Hovsfjæra ble fredet som fuglefredningsområde i 1983.  Verneområdet har et areal på cirka 1,2 kvadratkilometer, hvorav cirka 0,07 kvadratkilometer er landareal.

Her er hva Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag skriver i forbindelse med fredningen:

Naturkvaliteter:
Verneområdet er langgrunt ved fjære sjø og sammensatt av flere typer fjærer. Øverst i fjæresonen finnes mudderbunnspartier, ofte med grunne smådammer. Midt i fjæra ligger et større område bestående av sand og grus, og dette er ved fjære sjø tørrere enn de innenforliggende fjæreområdene. I nedre deler finnes et kraftig tangbelte. I nær tilknytning til fjæresonen ligger noen sumppartier, men stort sett strekker dyrkamark og beiteland seg ned til flomålet. Utenfor fjæresonen er et større, sammenhengende gruntvannsområde ned til 10-20 meters dyp. To større bekker, Biskopbekken og Balsneselva, og noen mindre, renner ut i fjæra.

Fugleliv
Verneområdet må, både funksjonsmessig og fysisk, sees i sammenheng med Brekstadfjæra mellom Brekstad havn og Bruholmen. I dette området som helhet er det hittil registrert totalt 108 fuglearter. av disse er 19 andefuglarter og 23 vadefuglarter. Artsantallet er høyt, og det samme gjelder individtallet for flere av artene. Spesielt under høsttrekket forekommer store ansamlinger av vadefugl. Andefugl i stort antall benytter området det meste av året.

Hovsfjæra, Grandefjæra, Innstrandfjæra og fjæreområder rundt Storfosna hører med blant Norges få Ramsar-områder, det vil si at disse verneområdene har internasjonal betydning for fuglelivet etter de kriterier som ble gitt i henhold til Ramsar-konvensjonen, som Norge undertegnet i 1974. Hovedtrekket for fugl til og fra hekkeplasser i nordområdene (fra Island til Sibir) går langs norskekysten, og fuglene er avhengig av et nett med hvile- og rasteplasser langs ruta. Våtmarksområdene på Ørlandet og ved Storfosna utgjør et viktig ledd i denne kjeden. Den betydning disse lokalitetene har for trekkfugl skyldes foruten beliggenheten også den store næringsproduksjonen og arealenes dimensjoner.

Blant trekkgjestene er arktiske vaderarter som tundralo, sandløper, polarsnipe og tundrasnipe – de to sistnevnte i store antall. andre fuglearter som opptrer i betydelige antall i trekktidene er sjøorre, ærfugl, gravand, tjeld, vipe, sandlo, heilo, steinvender, rødstilk, fjæreplytt, dvergsnipe, myrsnipe, brushane og stær.

Ved vestlige og nordlige vinder er Hovsfjæra på innsiden av Ørlandet et av de mest avskjermede områdene av Ørlands våtmarksystem. Dette gjør at lokaliteten er spesielt viktig for vannfugl vinters tid. Blant fuglene som overvintrer i fuglefredningsområdet er stokkand, kvinand, havelle, ærfugl, steinvender, rødstilk og fjæreplytt.

Området benyttes som hekkeplass av blant annet ærfugl, gravand, tjeld, vipe, sandlo, storspove, fiskemåke og sanglerke.