Grandefjæra, Ørland
Grandefjæra (se kart nederst på sida).
Grandefjæra ble fredet som
fuglefredningsområde i 1983.
Verneområdet har et areal på cirka 21 kvadratkilometer, hvorav cirka 0,3
kvadratkilometer er landareal. Formålet med opprettelsen av Grandefjæra
naturreservat er å bevare den mest betydningsfulle delen av Ørlands
våtmarkssystem, spesielt av hensyn til lokalitetens betydning for trekkfuglene.
Her er hva Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i
Sør-Trøndelag skriver i forbindelse med fredningen:
Naturkvaliteter:
Grandefjæra har landets største tidevannsareal. Den består av en langgrunn fjære
med betydelige utenforliggende gruntvannsområder. Ved fjære sjø tørrlegges store
fjæreområder, cirka 5-6 km2. l den innerste delen av fjæra finnes en rekke
partier hvor små dammer blir stående igjen, og i den ytre delen av fjæra er et
stort tangbelte. Midt i fjæra ligger en mindre holme, Kløholmen, og helt i sør
Gartskjæra.
Fjæra avløses i
øst av flatt åker- og beiteland. Innenfor fjæra lå det tidligere store sump- og
markområder og myrer, men av disse områdene er det i dag bare små deler som ikke
er oppdyrket. De gjenværende sumpområdene nord og midt i området er derfor
spesielt interessante.
Fugleliv
Grandefjæra er ett av få norske Ramsarområder, det vil si at den har
internasjonal betydning for fuglelivet etter de kriterier som ble gitt i henhold
til Ramsarkonvensjonen, som Norge undertegnet i 1974. Hovedtrekkruta for fugl
til og fra hekkeplasser i nordområdene (fra Grønland til Sibir) går langs
norskekysten, og fuglene er avhengig av et nett med hvile- og rasteplasser langs
denne ruta. Grandefjæras betydning for trekkfugl skyldes foruten beliggenheten
også den store næringsproduksjonen og arealets dimensjoner.
Blant fuglene
som setter sitt preg på Grandefjæra under trekket er arktiske vaderarter som
tundralo, polarsnipe og lappspove. Andre arter som opptrer i betydelige antall
er tjeld, sandlo, heilo, enkeltbekkasin, storspove, myrsnipe, brushane, grågås,
brunnakke, krikkand, stokkand, siland, fiskemåke, stær og snøspurv.
Området
fungerer som overvintringsplass for blant annet smålom, islom, gråstrupedykker,
sangsvane, stokkand, havelle, sjøorre, ærfugl, rødstilk, steinvender, fjæreplytt
og gråmåke. Innen reservatet hekker ærfugl, stokkand, siland, gravand, tjeld,
vipe, sandlo, storspove, svarthalespove, rødstilk, myrsnipe, brushane,
hettemåke, fiskemåke, sanglerke, jordugle, bergirisk med flere. Midtsommers,
etter hekkesesongen, samles cirka 3500 sjøorrer i sjøområdet utenfor Grandefjæra
for å myte, det vil si felle hale- og svingfjær. Grandefjæra er landets
viktigste myteplass for denne andefuglarten. Også store mengder ærfugl benytter
området i myteperioden.
Artsliste
Siste observasjoner |