Rissa kommune
Når du kommer inn på artslista fra menyen over, kan du se status for hver enkelt art som er observert i kommunen og som er lagt inn på www.artsobservasjoner.no. Du kan imidlertid få en rask oversikt over artene som er observert i Rissa kommune ved å klikke HER.

Fra menyen over kan du også komme inn på en fenologiside. Den tar for seg årstidsvariasjoner for fuglearter som vanligvis ikke er i kommunen hele året. I tillegg finner du egne sider om fuglelokaliteter i kommunen. Nederst på denne siden finner du linker til andre fugleområder i Rissa og noen fuglerapporter i PDF-format.

Mange legger inn fugleobservasjonene sine på www.artsobservasjoner.no. Nedenfor finner du de siste observasjonene fra Rissa kommune:

Rissa kommune har en meget variert natur, og fra høyfjellsområdene på Skurven til fjæra ved fjorden er det et stort spenn i naturtyper. Store deler av landskapet er koller med høyder mellom 300–600 meter over havet, der de nordvestlige delene må karakteriseres som typiske kystfjell. I sørøst er det store barskogsområder, og i sørvest ligger det flate, lavereliggende områder. Skaugdalen går inn mot nordøst fra Sundsbukta og danner skille mellom eldre gneisbergarter i nordvest og kambrosilurbergarter i sørøst. Flere steder finnes det edellauvskogslier, og ut mot fjorden ligger det flere strandeng- og fjæreområder. Det finnes også interessante ferskvann i kommunen.
Alt dette gir grunnlag for et svært variert fugleliv.

Bilder fra noen av fuglelokalitetene i Rissa (klikk på de og få opp større bilder):

Botn Botn innenfor Strømmen kan også by på et rikt fugleliv, både i hekketiden, i trekktidene og om vinteren..	Grønningsbukta Naturreservat. I Grønningsbukta er det satt opp fugletårn, og spesielt i trekktidene er det mye å se her.	Lauga Det mest næringsrike vannet i kommunen, med mye vegetasjon som våtmarksfugl kan gjemme seg i.	Edellauvskog Leinslia og de andre edellauvskogsliene i kommunen kan trekke til seg en del spesielle fuglearter.
Fjellområdene Mjøvassklumpen representerer fjellområdene i nordvest, med de fugleartene som finnes her.	Storvatnet Både Storvatnet og de store skogområdene rundt er interessante fugleområder som er verdt et besøk.	Strømmen Fuglefredningsområde. Som fugleområde er Strømmen spesielt interessant i trekktidene og om vinteren.	For Grønningsbukta, Strømmen og Lauga er det opprettet egne sider, se høyremenyen ovenfor.

Grønningsbukta og Strømmen:

I 2010 er det foretatt månedlige tellinger med støtte fra Direktoratet for naturforvaltning i Grønningsbukta og Strømmen, to av kommunens verneområder. Et annet område det er interessant å følge med i, er Lauga, det mest næringsrike vatnet i kommunen.
Disse tre områdene er mye besøkt av oss ornitologer, og de har derfor fått sine egne hjemmesider med resultater fra www.artsobservasjoner.no/fugler. Klikk deg inn på sidene ved å bruke menyen til høyre.

Noen andre prosjekter:

	De siste årene er det blitt satt opp en rekke kattuglekasser i kommunen, nærmere bestemt i området Hasselvika-Rissa-Stadsbygd. Dette er gjort for å få en oversikt over kattuglebestanden i området, samt for å få kjennskap til kattuglas levesett gjennom utstrakt ringmerking. I 2010 var det hekking av kattugle i 11 av disse kassene, derav var det 9 hekkinger som var vellykket. I alt 25 unger ble ringmerket, og det ble i tillegg observert 3 unger. Også 9 voksne ugler ble fanget. Oppsummeringer for andre år finnes HER.
	Traner er det blitt mer av de siste årene, og arten har begynt å hekke fast flere steder på Fosen, bl.a. i Rissa. Mange har blitt ringmerket. Det ser for øvrig ut til at Stadsbygd er blitt samlingsplass for Fosens traner på høsttrekket, før de drar over fjorden og videre. Høyeste antall i 2010 var 57 individer, derav 13 årsunger. Dessuten var det et par med to unger som rastet på Brødreskift hvor den ene ungen var merket. Den var ikke blant de 13 ovennevnte. I 2010 var det kun én sikker hekking i bygda, men flere hekkeplasser er kjent.
	I 2010 hekket det muligens vendehals i kommunen, da det ble gjort flere observasjoner av arten. I 2011 skal det settes ut 3-4 kasser som er bygd for vendehals. Vendehalsen kan hekke i mange typer skog, men den er så glad i maur at det bør være en del maurtuer i nærheten av der kassa settes opp. Et slikt område skulle det være greit å finne i Rissa. Strategiske mål for kassa HER. For øvrig er vendehals funnet hekkende ved Brødreskift i 1981 og ved Åsly i 1958, så det skal bli morsomt å se om kassene fører til nye hekkefunn.

Visste du forresten at:

Rissa tridactyla er det latinske navnet på krykkje. Krykkja er ikke noen vanlig fugl i Rissa, men den kan observeres av og til ute ved fjorden i vinterhalvåret.

Den eneste observasjonen av kanadagås i Norge før arten ble innført i 1936, var av 1 ind. som ble skutt i Stjørna 22.juni 1900 (Haftorn 1971). Stjørna var egen kommune fram til kommunesammenslåingen i 1964, da en del av kommunen ble overført til Bjugn kommune og en annen del til Rissa kommune. Om denne kanadagåsa ble sett i Rissa- eller Bjugn-delen, vites ikke. I dag kan man se kanadagåsa i antall på over hundre i Botn/Strømmen i vinterhalvåret. Arten hekker også i Rissa.

Beinrester av den utdødde geirfuglen er funnet på Selnes, nærmere bestemt ved Dalelva som kommer rennende fra Damvatnet. Beinrestene er levert til NTNU Vitenskapsmuseet og oppbevares der. Den siste sikre observasjonen av levende geirfugler var av et par som ble skutt ved Island i 1844.